Meg og Sam
Jeg møtte Sam for første gang på et utested i Trondheim. Det var en relativt folksom Onsdag, med mange nylig uteksaminerte studenter. Jeg og en venninne dro ut for å feire at jeg (forhåpentligvis) var ferdig med bachelorgraden min. Vi kjøpte oss noen flasker vin, og posisjonerte oss i utearealet på stedet. Der var stemningen litt mindre svett, og lufta litt mindre tung. Jeg kom etterhvert i snakk med noen av mine faste svirebrødre(og søstre), som pleier å henge på stedet. Etter en stund la jeg merke til at min venninne hadde forsvunnet. Hun er ikke særlig glad i sigarettrøyk, men derimot veldig glad i å danse. Noe jeg ikke er så glad i. Det var derfor sannsynlig at det var der hun oppholdt seg. Selv var jeg ikke særlig interessert i å lete etter henne. Jeg hadde vin og selskap. Hun kan å passe på seg selv.
Jeg er ikke sikker på hvor lenge etterpå hun kom tilbake, men i mellomtiden hadde jeg både funnet en ny venn, og mistet den nye vennen, etter å ha ropt HOLMLIA REPREZENT til henne. Hun kom fra holmlia. Uansett, min dansende venninne kom ikke tilbake alene. Med seg hadde hun Sam. Jeg visste ikke at personen som sto forran meg var Sam der og da, men ble allikevel noe jeg skjelden blir når jeg møter nye mennesker. Positivt overraska. Sam var kledd i et par blå jeans og en t-skjorte med bilde av en pungrotte med påskriften Awesome Possum. Instant approval. Sam var derimot ikke like positivt overraska over meg.
“Går du i uniform?” Spurte Sam.
“Hæ?” Svarte jeg.
“Skjorta di.” Sa Sam.
Jeg så på skjorta mi.
“Rutete skjorter er det våre barn vil erte oss for om tjue år, på samme måte som vi erter hockeysveisen”
Jeg trakk litt på smilebåndet.
“Så du leste den artikkelen du også?”
–
En stund senere hadde vi funnet tonen. Det begynte å bli sent på kvelden, vår felles venninne hadde funnet seg noen uteksaminerte legestudenter, kledd i rutete skjorter, som hun skulle på nasj til. En kompis av meg hadde begynt på en motorboatturne, Sam hadde kalt en annen venninne “en søt liten kattepus” (til blandet mottakelse), og jeg hadde mista brillene.
Etter en stund forlot vi utestedet. Jeg og Sam vandret hjemover. Jeg fortalte at jeg skulle på interrail i sommer, og plutselig hadde Sam bestemt seg for å bli med. Jaja, tenkte jeg. Fint med selskap. Vi fortsatte over elgeseter bro, mens vi planla turen. På vei over møtte vi på noen jenter. Jeg hilset og spurte hvor de skulle hen. Plutselig hang Sam i armen på meg og ropte “Sjekker du opp damer forran meg? Er jeg ikke bra nok for deg?”
Vi sprang. Etter oss fulgte to drager som spyttet ild og ukvemsord. Etter Sams utbrudd hadde de to jentene på mystisk vis morfet seg om til udyr som spiser mannsgriser til nattmat. Vi tok en ninjarulle ned i en busk, og unnslapp akkurat utyskene.”Hva faen var meningen med det?” Sa jeg til Sam.”Hahahaha!” Lo Sam.”du skulle ha sett ansiktsuttrykket ditt! La oss gå hjem og høre på Bongo Fury”
Slik møtte jeg Sam
