Jeg reiser alene (?) del 1

I denne bloggserien vil jeg skrive om det jeg opplever paa interrailturen min (26. Jun 11 – 17 jul 11) Jeg drar i all hovedsak alene, men möter kjentfolk langs veien. I denne utgaven, 26-27 juni, ruta mellom Trondheim og Rostock

 

Stress

Det var en av de varmeste dagene saa langt i juni i Trondheim. Solen skinte, fuglene kvitret, og ungene skriker. Telefonen min ringer, svensk jazzprog. Jeg, groggy og sliten etter lördagens eskapader, svarer. Noe ufrivillig. Det er min mor. Familien har tatt turen oppover for aa hjelpe min söster aa flytte hybel, og selv om de hadde jobbet siden fredag gjensto det masse arbeid. “Hva? Sover du fremdeles?” Spör den digitale versjonen av min mors stemme. “Har du pakket?” Jeg har ikke pakket noe. “Jada, mamma. Nesten ferdigpakka.”  “Vi blir litt forsinka, kommer rundt halv tre.” Flott, jeg har tid til aa pakke. Heldigvis har jeg klart aa törke klesvasken fra i gaar, og pakkinga blir unnagjort i full fart. Finner ogsaa en smaatt ödelagt haikebag fra i fjor. Etter aa ha tömt ut en masse udefinerbare og illeluktene objekter, og ellers rengjort den saa godt jeg gidder, er den klar til bruk. Det nermer seg, jeg pröver aa skrive ut noen dokumenter jeg sikkert faar bruk for, men skriveren vil ikke. Mangler driver sier den. Ting tar tid. Ryddingen av rommet faar vente. Jeg kommer til aa hate meg selv naar jeg kommer hjem i gjen.

 

Etter en siste middag med familien, og, slik jeg ser det for meg, det siste skikkelige maaltidet paa tre uker, var jeg klar for aa dra. Til trass for at jeg egentlig hadde planlagt aa dra alene, viste det seg at min samboer og globusmedarbeider Nicholas ogsaa skulle samme vei, han skulle til Kjöbenhavn paa konsert. Dermed hadde jeg selskap helt til Kjöbenhavn! Jeg ankom stasjonen et kvarter för toget skulle dra, og fölte at jeg hadde god tid. Nicholas hadde jeg derimot ikke sett. Det nermet seg avgangstid, men ingen tegn til Nicholas. Jeg hjelper en stresset svensk innvandrerfamilie med aa finne den korrekte perrongen. “Ta det med ro, det er fem minutter til toget drar!” Ingen grunn til aa stresse. Men hvor var Nicholas? Togkonduktören blaaser i flöyta. Ikke tegn til Nicholas. Toget begynner aa rulle. Rakk han det ikke? Telefonen ringer, det er Nicholas. Jeg skal til aa ta den da en stemme bak meg sier “Der var du ja!” Han rakk det. “Jeg hadde et minutt til overs! Ingen grunn til aa stresse.”

 

I skogen

Nabotoget fra Trondheim til Östersund tar ca fem timer. Det er ikke saa mye aa si om den turen egentlig. Er du turist, og ikke har sett storslagen natur, tror skog bare er til opptenningsved og at naturen i fantasybökerne du leser som research til larpeprosjektet ditt er fin, da har du sikkert masse aa si om naturen. Jeg kommer fra en kystperle, og da er du litt mer saann meh til hele naturskildringsgreia. Det er fint, unikt og alt det der, og om folk bare kunne latt väre aa ködde med naturen og latt oss som bor der väre i fred, saa hadde jo alt värt kos. Det jeg vil ta opp er litt om raanere og morsomme stedsnavn. For slike finnes det mange av langs ruta. For aa ta det siste först. Folk som bor langt utti skogen faar ganske ofte god kollektiv fantasi. Dette har i hele menneskets historie fört til merkelige paafunn. Stedsnavn er ett av dem. Det jeg la spesielt merke til var “Krokoms”, som laa langt borti og inni der en plass. Andre merkelige paafunn er hvor oppfinnsomme raanerne i nordsverige ogsaa virker aa väre. I löpet av turen saa jeg flere biler som er ganske uvanlige. Det jeg la mest merke til var to halvveis demonterte 2CVer uten deler jeg trodde det ikke var bruk for, utenom paa en 2CV. Kanskje det var en svenske som kjörte i en hel bil en ellerannen plass, men den saa jeg ikke. Ellers saa jeg flere femtitallslastebiler og en trehjulsbil! Ja, togturen var omtrent saa lite spennende.

 

Vi kom til Östersund rundt ni paa kvelden. Jeg og Nicholas gikk ut av stasjonen og saa oss rundt. Alt var stille, og det var nesten ingen aa se. Nicholas ville pröve aa finne sentrum. Jeg mistenkte at vi omtrent var der. Vi gikk litt rundt, og fant en kebabsjappe. Nicholas var sulten, men skeptisk, saa vi gikk videre for aa se hva annet vi kunne finne. Til slutt fant vi en gaagate, men det eneste som var aapent var en pöbb med et norskt flagg, en pöbb med lilla belysning og McDonalds. Nicholas ville ikke gaa paa noen av stedene, saa vi gikk tilbake til kebabsjappa. De faa svenskene vi saa i Östersund oppförte seg omtrent som karikerte barene og ungdoms-tv svensker. En unge har mista kjede paa sykkelen, og moren strever med aa fikse det, samtidig som hun skal holde styr paa en annen vilter krabat. En “farbror” kommer hjelpende til, han kan fikse sykkel! Tenaaringsjentene fniser, skaterne skater, og paa et hjörne staar et par gutter i skinnjakke, og gjör ingenting, fordi de er hardrockare. Kebabsjappa var egentlig stengt naar vi kommer frem, men i det vi skal til aa gaa videre paa leiting etter for, kommer en av folka som eier stedet ut og sier at de har sommeraapent, ihvertfall til vi har kjöpt noe. Jeg kjöper en rullekebab(dobbelt saa stor som i trondheim) og Nicholas en vegetarpitsa. Etter aa ha spist, var det fint lite ellers aa gjöre saa vi stikker tilbake til togstasjonen. Den neste timen bruker vi aa aa frenetisk pröve aa faa netttilgang(uten aa betale for det) og aa sloss mot mygg som var paa störrelsen med en liten ponni. Til slutt kom toget, og vi gjorde en taktisk retrett vekk fra den blodtörstige myggen. So long suckers!

 

Skumle damer og forvirra virkelighetsoppfatning

Stockholm. Mandags morgen. Tidspunkt: NAAR ALLE SOM HAR LITT FORNUFT SOVER FOR HELVETE

Klokka seks om morgenen blir vi vekt av togpersonalet, ingen vil staa opp. Men vi kommer oss ut med alle lemmer intakte paa en eller annen maate. Vi staar plutselig i kö i togkorridoren. Toget gaar baklengs. For en person med ganske stort sövnunderskudd ble dette en noe merkelig opplevelse. Det var mange mer eller mindre fornuftige tanker som gikk igjennom hodet. Hadde vi forsovet oss? Var vi paa vei til Göteborg? Hva er meningen med livet? Hvorfor gaar verden baklengs? Er dette en slags mystisk symbolikk? Hvis kulturmelk heter “fil” paa svensk, og is heter “glass” hva kaller de da en fil? Og hvordan vet de at de har bestilt en is og ikke noe glass? Slike ting gikk igjennom hodet mitt mens Stockholm kom seilendes inn baklengs. Vi kom oss av toget, og vandret litt rundt. Det var fint lite som var aapent saa brutalt tidlig, saa vi satt oss paa en kafe paa stasjonen. De hadde gratis paafyll paa kaffien. Herig. Rundt oss saa vi folkemengder komme og gaa. Alle paa vei en plass. Borte i et hjörne satt en gammel dame og mumlet. Lyden ble som en slags sammenhengende dur i bakgrunnen. Jeg drakk kaffi og las bok. Nicholas spiste energimat for anarkister som protesterer i skogen(eller noe slikt). Han hadde funnet oppskriften paa nett. Plutselig begynte den gamle dama aa snakke til oss. Hun snakker fort og paa utydelig svensk. Mye a det hun sier er sikkert ogsaa helt uforstaaelig for svensker ogsaa. Videre i teksten skal jeg pröve aa formidle situasjonen:

Jeg har nettopp hentet meg en ny kopp kaffi. Dama spör om vi er norske. Ja vi er Norske. Usammenhengende prat. Hun lurer paa hvor i Norge vi er fra. Vi sier Trondheim. Mer usammenhengende prat. Hun sier hun har gaatt fra sörsverige for aa feire midtsommer i Stockholm. Jahaja. Mer usammenhengende prat. Kaffien er fremdeles litt for varm. Hun har blitt kastet ut fra et herberge eller noe slikt. Daarlig gjort,ja. Hva gjör vi i Stockholm? Vi er paa gjennomreise. Nei vi har ikke penger til en sörgaas. Kastet ut ja. Handlevogn? Katter? Hjelp. Ja det er fint aa ha med seg kompiser. Hun hadde en kompis. Han var farlig. Han er borte. Har vi penger hun kan faa til en pass aa sove? Nei. Koppen er halvtom, fremdeles litt varm den kaffien. Dama har lange negle, nesten som klör. Om vi er gift? Jeg og Nicholas? Nei. Vi er samboere. Denne samtalen har tatt en ny og ubehaglig vending. Mer uforstaaelig prat. Veldig lange negler. Blir kastet ut av kafeer av og til. Daarlig gjort ja. Kan hun laane meg i et par dager? Hva? Ja som selskap! Nei, jeg skal videre. Hun sier flere usammenhengende ting. Jeg shotter kaffien. Vi unnskylder oss og drar oss unna. Hej da! Spring!

Vi forlater Stockholm. Gira paa kaffi, og redd gamle damer. Toget er en trygg havn. Vi var paa vei mot kjöben.

 

Kjöbenhavn, Puttgarden og Rostock

Togturen fra Stockholm til Kjöbenavn husker jeg bare i bruddstykker. Av og til ar det mange folk i vogna, av og til ikke. Ved siden av meg satt en jente, som ble til en gutt, som ble til en gammel mann, som plutselig var borte. Saa var det plutselig tid for avstigning. Hei Kjöbenhavn! Hei finvär! Hei store folkemengder! Hei sult!

Forskjellen mellom de tre nordiske landene kan godt forklares gjennom postvesenets posthorn. Det norske; traust, minimalistisk, kjedelig. Det sveske; strömlinjeformet, moderne, og et forsök paa aa väre trendy som man paa et tidspunkt gav opp. Det Danske; litt som det norske, men for aa ikke virke traust og kjedelig(eller minimalistisk) har man masse bling, spyd, og dogtags oppaa. I Kjöbenhavn kan du sitte paa gata, midt imellom barnevogner, turister og usikre jenter som kompanserer med aa snakke höyt om sexlivet sitt aa drikke öl. Jeg bestemte beg for en Bock. Baade jeg og Nicholas var veldig slitne saa vi ble sittende der en stund. Nicholas, ikke saa glad i öl, kjöpte seg en smoothie. Jeg holdt paa aa sovne, saa til slutt maate vi gaa. Omtrent et dögn uten skikkelig sövn gaar ut over tiltakslysten. Vi saa paa noen statuer, satt ved kanalen, og kjöpte pipetobakk. Danskene er flinke med pipetobakk og saann. Vi spiste hamburger, og diskuterte hvorvidt indianere som möter indianere som spiller flöyte paa gata skjemmes over sine medindianere. Etter en stund fulgte vi et gigantisk tusenbein fra sentrum til togstasjonen. Der tok jeg farvel med Nicholas, han skulle bli i Kjöbenhavn, jeg dro videre. Hamburg var neste stopp.

 

For aa komme seg til Hamburg fra kjöben maa toget over et lite sund mellom Rödby(dan) og Puttgarden(tys) noe som forövrig ogsaa er to morsomme navn. Ferga man maa ta over ser ut som om en fjord 1 ferge og danskebaaten fant ut at det var lurt aa före slekta videre, og hadde laget et stygt elskovsbarn. Her var det baade taxfree, og kafeteria som serverte illeluktene masse. Tyskerne likte det visstnok. Det var mulig aa röyke paa toppdekket, og siden temperaturen var saa bra, ble jeg sittende ute, med en bok og pipa mi. Tilbake paa toget, mötte jeg en forvirret(og spraakforvirret) mann som hadde mistet veska si. Til slutt etter aa ha kvasisnakka paa fire spraak, fant vi ut at han var i feil vogn. Ellers skjedde det lite. Jeg og en dansk togvertinne snakka plutselig tysk til hverandre, og jeg mötte et amerikansk-russisk par paa vei hjem til statene. Paa stasjonen i Hamburg laa det en mann og sov. Tre vakter sto rundt han, men visste ikke helt hva de skulle gjöre. Ingen kunne engelsk plutselig. Jeg fant toget mitt, og gjennom gebrokktysk og fekting kom jeg meg til Rostock. Feien var endelig i gang!

 

Neste gang:

-Troll fra Tyskland

- Mere bilder

- Frank Zappa

- Polen

Advertisement